Solid håndball fra G 16.
Filleristet Fana
Årstadguttene gjorde Åsane til grus i semifinalen (13-8), før de valset over Fana med fabelaktige 23-9 i finalen. Dermed satte trener Tommy Sørsdal og co. punktum for en seierrik sesong: guttene står ubeseiret!
Ikke en gang så mye som en uavgjort har de gitt fra seg. I forrige uke vant de MIL-cupen, to uker før der vant de serien. Og nå også Vårspretten. Det er bare å ta av seg hatten.
Semifinalen i Vårspretten var regelrett asymmetrisk, og egentlig en enkel kamp for Årstad. I finalen så det til å begynne med ut til at det skulle bli tøffere. Men det varte ikke lenge.
Etter noen vaklende innledningsminutter satte Knut Erik Rokne i gang Årstadguttene; fra venstre back nærmest stormløp han mot Fana-forsvaret, dreide 180 grader, tilbake, brøt gjennom, og sendte ballen i krysset. Deretter fulgte Eirik Krukhaug opp fra strek, overlistet Fana-forsvaret fullstendig, og sendte ballen bak en hjelpeløs keeper.
Fra da av ble det mer og mer Årstad. Fana spilte ikke dårlig, de var bare ikke gode nok i møte med Årstad. Keeper Jakop Cruys Magnus var høyt og lavt, og reddet det meste.
Kraftfullt lag
Årstadguttene er kraftfulle karer, og når eksempelvis strekspiller Eirik Krukhaug river seg løs – eller kommer dundrende på kontring – da er det ingen enkel jobb å være forsvarsspiller. Her er det futt, fart, og festlig håndballspill til glede for alle fra søndre bydel! Og nåde den som forsøker å stoppe Cornelius Cruys Magnus når han jager i sjumilssteg frem mot et avsluttende hoppskudd! Andreas Nilsen står det også respekt av, der han fighter, fighter og fighter. Og score det gjør de hele hurven. I det hele tatt et imponerende arsenal av skuddkraft i dette Årstadlaget.
Selv om det hender at fikse finter og ditto avleveringer slår feil inn i mellom, besitter laget en scoringsvilje som få kan matche. Hele laget beveger seg i en takt hvor alt er sentrert rundt scoringsrytmen: timingen i pasningene, tempoet, spretten i hoppene – og kraften i skuddene: alt er innrettet mot å senke motstanderskuten. Om det knirker og knaker i egne rær, taljer og seil: denne skuten skal frem! Og med slike matroser er det bare å la det stå til.
La de avsluttende sekundene fra Vårspretten-finalen G16 2014 stå som bildet på det hele: Årstad har nettopp økt ledelsen til 22-8, og Fana begynner fra midten.  – Tjue sekunder igjen! ropes det fra sidelinjen. Fana-guttene lar ballen gå langs hele rekken. God tid, nå, det gjelder å unngå å misse på siste angrepet. – God tid! ropes det fra Fana-leiren, – rolig! Og ballen går rolig til den når høyrebacken; han finter, vrir og scorer. Og du trodde at det var avslutningen, ikke sant? For nå er det ikke mer tid igjen enn at dommeren kan blåse start, kikke på klokken, og blåse av. Men Årstadgutten trenger ikke mange sekundene, og de lar seg ikke be to ganger:  Fra midten sender Andreas Nilsen den best timede pasningen i hele Vårspretten, retning Knut Erik Rokne, som ikke tar i mot, men som flyr inn i feltet, samtidig som han strekker høyre arm i været – og i det han er på vei ned – får føling med læret og moser ballen i mål!
 
Etterpå var det ingen som var overrasket over av selvsamme Knut Erik Rokne ble tildelt prisen for banens beste spiller. 

Erlend Enehaug

23.06.2014

  • G-sport
  • Obos
  • Grieg Gruppen II
  • Grasrotmidler